Forventninger

Forventinger 

Har du lagt merke til hvordan forventninger kan stå i veien for din egen lykke? Når du forventer noe spesielt ut av livet, ut av en situasjon eller ikke minst fra et annet menneske, så blir du ofte skuffet når det ikke blir som forventet. Men jeg må jo ha noen forventninger kan du si. Må du egentlig det? Hva handler forventninger egentlig om?  

Det er noe vi vil ha og noe vi ikke vil ha, altså vi foretrekker noe, fremfor noe annet. Det er hjernen som søker trygghet og da kan du gå glipp av så mange muligheter, fordi du har bestemt deg for hva du vil ha og ikke ha, uten egentlig å vite hva som er det beste for deg! Du styres ut fra noen antakelser om hva som er det beste, hvordan det må være. Hvordan kan du egentlig vite det?  

Kanskje det er noe du egentlig ikke vil ha, som kan bringe deg en større lykke en du aner, om du våger å se, virkelig se, hvilke potensiale som ligger i det som står foran deg, når du tar bort vil ha og vil ikke ha. Hva skjer om du øver deg på å legge bort forventinger og bare møter det som oppstår akkurat slik det er?  

Du kan møte det med åpenhet, med nysgjerrighet, med vennlighet, og se hva som skjer! Jeg opplever å få en større dybde i livet når jeg tar bort forventninger, perspektivet mitt utvider seg når jeg våger å se, virkelig se. Bak forventninger ligger ofte frykt, frykt for at det ikke skal bli som du ønsket. Frykt for at det ikke skal bli bra, at du skal mislykkes. Det er bare det at frykten vår fører til at vi forsøker å kontrollere resultatet og da står den i veien for vår egen lykke. Lykke kommer fra glede, fra dybde, fra noe i deg selv som er langt dypere enn forventinger.   

Når vi nærmer oss ferietider og høytider er forventninger til å ta og føle på. Du fanger det opp i reklamer, i måten folk snakker på. Det presser seg på fra alle steder, hvordan det skal se ut, hvordan du skal ha det, hva du skal gjøre, hva du skal oppleve og hva du skal kjenne. Det kan jo være fint å kjenne gleden og glede seg over noe, men når du begynner å forvente at for eksempel sommerferien skal se ut på en viss måte, så blir du skuffet når den ikke blir slik. Da handler det selvsagt om å tåle skuffelsen også, men la oss si at du ikke hadde lagt forventninger til planene dine, men tok det slik det oppstod, hva ville da skje?  

Da ville du stått i kontakt med øyeblikket akkurat slik det oppstod. Da må du ville ha øyeblikket, dette øyeblikket, og ikke et annet. Ser du? Vi ønsker oss ofte et annet øyeblikk enn det som faktisk oppstår! Da står du i motstand til livet og forsøker å ta kontroll på noe du aldri vil kunne ha kontroll på. Du kan planlegge alt du vil og se for deg hele ferien din, men du har ingen garanti for at den blir akkurat sånn du har forventet. Hvis du da ikke har forventninger, kan det bli en mer interessant reise, der du møter det som oppstår uten dom, uten vurdering, men med åpenhet og nysgjerrighet. La heller ditt indre kompass, ditt hjerte, vise deg veien.  

Med forventninger kommer ofte press og deretter stress. Vi presser oss utover det som vi egentlig ønsker for å få noe vi tror vi må ha. Nervesystemet blir aktivert uten at vi en gang legger merke til det. Vår egen kamp-flukt respons tror vi er i fare og gassen i systemet settes i gang. Kommer bevegelsen innenfra, fra ditt indre kompass, så kommer det fra glede og dybde, som er et helt annet sted enn press kommer fra. Da kommer bevegelsen fra et nervesystem som ikke oppfatter fare, men som er trygt og kan romme det som oppstår.  

Jeg erfarer at det er viktig å bli bevisst på forventninger og ikke la de styre meg. Forventninger handler om mine tanker og planer for fremtiden, hvordan jeg vil det skal se ut. Da er det fort å leve med skyggelapper og ikke egentlig se hvilke muligheter som faktisk ligger foran deg, fordi du er låst i din egen ide om fremtiden, din egen indre plan.  

Forventningene våre kommer ofte som en slags måte å søke trygghet på, ha kontroll. Det kan være noe vi har lært av andre eller får med oss fra kulturen vår. Jeg opplever at det ligger forventinger over alt, til foreldrerollen, til elevrollen, til vennerollen, til deg som ansatt. Ja, vi skal kunne forvente av hverandre at vi har respekt, og vi har regler og avtaler som skal holdes, for å ha en struktur. Det er ikke alltid negativt å ha noen forventninger, men det er viktig å bli klar over hvordan de kan styre deg og hvordan det kan hindre deg fra å se det som faktisk spiller seg ut foran deg. Tar du bort forventningene og møter det som står der akkurat slik det, kan det bli så mye mer interessant enn du aner! Å tro det beste kan selvfølgelig være bedre enn å ha høye forventninger til seg selv som skaper press, men trenger vi egentlig forventninger, kan man heller si: “jeg er åpen for dette, og skal utforske hvordan akkurat dette var for meg”. Senk skuldrene, la livet lede deg og la bevegelsen starte fra ditt indre, og ikke fra hodet.  

 Varm hilsen Marianne