Et trygt nervesystem

Det underkommuniserte nervesystemet 

Når jeg ble syk med forstadier til brystkreft og gjennomgikk behandling med operasjoner og stråling, så tok det litt tid før jeg forstod i hvor stor grad nervesystemet var aktivert. Ingen fortalte meg noe om dette. Særlig perioden etter stråling var utfordrende, og da mener jeg mange måneder etter stråling, ikke bare ukene etter. Jeg forstod etter hvert at nervesystemet mitt jobbet på spreng for å reparere og holde meg trygg. Det var veldig viktig at jeg begynte å lytte til kroppen.  

Kroppen er klok og full av informasjon, men vi har ikke lært oss å lytte. Vi har lært at det er hodet og tankene vi skal stole på, så mye av løsningene forsøker vi å finne her. Vi går ut i en adferd, og ofte en adferd som er kjent. Dermed ender vi opp med å repetere det samme mønsteret vi alltid har hatt. Kroppen gir verdifull informasjon, men når man har ubevisste antakelser om hva man skal gjøre og ikke, så er det vanlig å følge hodet og ikke kroppen. Følge vanene og autopiloten. Dette måtte jeg lære meg å bryte.  

Kroppen sa så tydelig ifra. Jeg fikk en voldsom stramning i brystregionen. Her lå det lag på lag med mønstre som jeg begynte å rydde opp i, mindsett og adferdsmønstre. Jeg begynte å bruke tid på å tune inn, gjennom nærværs øvelser. Gi min kontakt til kroppen, lytte til responsen. Jeg måtte gjenta for meg selv at “jeg er trygg”, for systemet ble aktivert med en gang jeg skulle gjøre noe. Jeg begynte å legge merke til at det var når jeg skulle gjøre noe hodet ville, men kroppen sa nei til og opplevde som press. Nervesystemet trengte min tilstedeværelse for å kunne gi slipp.

Nervesystemet var ikke bare aktivert fra behandling, men også fra et liv levd i høyt tempo. Jeg har hatt en overaktivering over mange år uten å vite det. Jeg hadde stor arbeidskapasitet og mye energi og jeg tenkte aldri på at dette ikke var min naturlige rytme. Det var en lært rytme og en jeg gikk inn i for å tilpasse meg og leve slik jeg trodde jeg måtte. For at kroppen skulle helbrede seg var det nødvendig at jeg forstod betydningen av et trygt nervesystem. Jeg tror helbredelse er vanskelig når nervesystemet er kronisk aktivert. 

Jeg tror mange lever her uten å være klar over det. Lever i press og stress og strev. Må bare... Glemmer å tune seg inn på seg selv, tenker på alle andre, men tar ikke hensyn til seg selv. Dette kan være mennesker som er svært ressurssterke, men de har ikke lært å ta tenke på seg selv først. De assosierer det ofte mer å være egoistisk eller at det ikke er nødvendig eller de overser at de faktisk ikke kjenner etter eller tar hensyn. Det har en pris, et nervesystem i kronisk alarmberedskap. Et liv utenfor din egen naturlige rytme. Du er nødt til å velge egenkjærlighet og tune deg inn på ditt eget system først, ellers er det stor sjanse for at systemet går ut i sykdom. Og husk, det er et valg, et aktivt valg om å ta radikalt ansvar i ditt eget liv.  

 Varm klem Marianne