Er du konfliktsky? Prisen du betaler for å svelge egne meninger
Samme for meg
«Det er ikke så nøye for min del». «Gjør det som passer best for deg.» Hvor ofte har du tatt deg selv i å si dette, bare for å unngå en mulig uenighet eller ubehagelig stemning? For du vet, det er det som ligger bak. Frykten for at noe ubehagelig skal skje om du sier det du mener, eller frykten for hva som vil skje hvis du sier noe den andre ikke er enig i. Blir jeg avvist? Blir jeg vurdert som ikke god nok? Det er tryggest at noen andre tar valget. Det er tryggest å ikke si hva jeg mener. Det er best å være føyelig og bevare harmonien.
Å være konfliktsky kan ofte bli forvekslet med å være et behagelig, raust og fleksibelt menneske. Det er en stor misforståelse. Det er ikke slik at om du aldri skaper ubehag ved å mene eller tenke annerledes så er du et bedre menneske. Du er bare en som undertrykker deg selv. Samfunnet har heiet frem flinke gutter og jenter som er føyelige og som ikke lager ubehag. Sannheten er at da går du ofte på akkord med din egen integritet. Du svelger din egen sannhet til fordel for å skanne rommet og menneskene og se hva de andre vil ha. Du vil ikke ha en mening, dypest sett i redsel for at den skal være feil eller den som skiller seg ut. Etter hvert kan det bli slik at du ikke lenger vet hvem du er, hva du liker og hvilke behov du har, fordi du alltid navigerer etter hva andre ønsker.
Hvis vi våger å rette lyset mot hva som egentlig foregår på innsiden, må vi stille oss et ærlig spørsmål: Er det ekte raushet som driver oss, eller er det en dyp, ubevisst frykt for ubehag og avvisning?
Autopiloten som beskytter
Når du holder meningen din tilbake, skjer det helt automatisk. Det er en mestringsstrategi du har lært. Du har lært at dette er lurt å gjøre. Nervesystemet ditt oppfatter en mulig uenighet eller en konfrontasjon som en trussel mot tryggheten din. Før du i det hele tatt rekker å tenke deg om, har autopiloten din tatt et valg for deg. Du demper deg, sier at det ikke spiller noen rolle og lar være å si det du egentlig mente. Kanskje har du også overbevist deg selv om at det er det beste.
Dette mønsteret oppstår som andre mønster ofte tidlig i livet. For et lite barn er det viktigst å høre til og bli godkjent av flokken sin. Hvis du vokste opp i et hjem der det ikke var rom for sterke følelser, eller der uenigheter førte til sinne, taushet eller emosjonell kulde, lærte du raskt at: Det er tryggest å være stille. Hvis jeg ikke skaper bølger, er jeg trygg.
Når du blir voksen, tar du med deg denne leveregelen inn i dine relasjoner, på arbeidsplassen, i parforhold og i vennegjengen. Strategien som en gang holdt deg trygg i barndommen, har nå blitt en automatisk mestringsstrategi i voksenlivet som faktisk gjør at du holder tilbake ditt autentiske selv.
Når du unngår en konflikt utad, starter du en konflikt innad
Det vi ofte glemmer når vi velger å ikke dele meningen vår for å bevare freden eller unngå ubeahget, er at ordene vi svelger ikke bare forsvinner. De blir værende i kroppen.
Hver gang du sier ja når du egentlig mener nei, eller holder tilbake en sannhet fordi du frykter den andres reaksjon, betaler du en høy pris:
Kroppen lagrer spenningen: Du merker det kanskje som en umiddelbar stramning i brystet, en klump i magen, eller at pusten blir overfladisk. Det er kroppen din som sier at du overkjører din egen integritet.
Relasjonene blir uekte: Når du aldri viser hvem du egentlig er eller hva du faktisk mener, gir du heller aldri de rundt deg en sjanse til å bli kjent med det sanne deg. Relasjonene forblir på overflaten fordi du gjemmer deg bak en beskyttelse. Det kan bli ensomt, selv i selskap med andre.
Indre uro og bitterhet: Over tid vil alt det du har dempet og undertrykt samle seg opp. Det som startet som et ønske om å være snill, forvandles gradvis til en gnagende indre uro, et nervesystem i kronisk beredskap, eller en stille bitterhet over at ingen ser dine behov. Passiv aggressivitet kan oppstå.
Passiv aggressivitet er å vise sinne eller misnøye på en skjult og indirekte måte, i stedet for å si direkte hva man mener. Passiv aggressivitet oppstår ofte som en ubevisst flukt når konfliktskyhet fører til at egne behov og frustrasjoner undertrykkes over lengre tid. Da kommer oppsamlede følelser til uttrykk gjennom sarkasme, taushet eller si “det går bra” med et tonefall som viser det motsatte. Så man krangler ikke åpenlyst, men er aggressiv under overflaten. Når snille mennesker blir passiv aggressive blir det vanskelig fordi misnøyen ikke blir sagt direkte, men pakket inn. Da skapes en utrygg atmosfære i relasjoner og det blir vanskelige å løse det faktiske problemet. Den andre må hele tiden gjette seg til hva det er eller gå på eggeskall. For den som er passiv aggressiv forsvinner ikke sinnet. Det blir liggende å ulme og vokse til bitterhet, stress og fysiske spenninger i kroppen. Det er vanskelig å løse opp i et problem som ikke eksisterer fordi den andre nekter for at noe er galt. I motsetning til en sunn uenighet som lufter ut og rydder, fungerer passiv aggressivitet som en usynlig energilekkasje som tapper deg.
Å tåle ubehaget ved å ta plass
Å bryte ut av konfliktskyheten handler ikke om at du plutselig skal begynne å krangle med alle rundt deg. Det handler om å bygge opp en toleranse for å tåle ubehag. Evnen til å stå i sunn uenighet og erfare at du faktisk tåler det. Erfare at du kan si din mening og at den kan være annerledes enn andre sin, men fortsatt like rett, og at både du og den andre tåler det.
Neste gang du merker at du er i ferd med å dempe deg selv eller trekke en mening tilbake eller ikke klarer å ta et valg, prøv å stoppe opp i et øyeblikk og sjekk inn med deg selv:
Merk kroppen: Hvor sitter stramningen akkurat nå? Legg merke til om nervesystemet ditt er aktivert og tror du er i fare. Føler jeg meg utrygg? Er det i så fall gammel historie eller situasjonen her og nå?
Berolig systemet: Minn deg selv på at du er en trygg i dag om du ikke er enig eller om andre ikke er enig med et valg du går for. Kanskje blir noen midlertidig skuffet, men det handler ikke om din verdi og trygghet.
Ta et lite skritt: Du trenger ikke å starte med de største og vanskeligste valgene. Start i det små. Si ifra om en liten ting. Del en tanke selv om den ikke er lik de andres.
Det krever mot å begynne å være ærlig, og sagte, men sikkert kaste masken som den som alltid hjelper til med å holde god stemning. Da må du huske at din verdi måles ikke i hvor lite konflikter eller uenigheter du har rundt deg eller om du kan gå gjennom livet uten å være uenig med noen. Du har et helt unikt uttrykk som du er her for å leve. Det krever at du våger å vise hvem du er. At du velger autensitet og at du lærer deg å tåle ubehag, uten at du må ta ansvaret for andre. Du har en stemme, et unikt uttrykk og en verdi uavhengig av om andre er enig med deg.
Når du begynner å eie din egen sannhet og leve den, vil du kanskje oppleve at det er litt ubehagelig i starten, men så vil du merke at du vinner deg selv. Du vil merke at du tåles, at du fortsatt er et godt menneske om du sier imot eller om du har andre meninger eller tar valg som andre ikke er enig i. Kanskje vil noen relasjoner falle fra, men da er det fordi de har spilt ut sin rolle. Du har ekspandert og for at nye relasjoner skal komme inn, må av og til gamle falle. Det betyr ikke at du er feil eller at det er noen sin feil. Det er bare slik det er når vi vokser og blir mer den vi er.
Varm klem fra Marianne