Livet oppstår slik livet må-livet etter kreftbeskjed
Livet oppstår slik livet må
Når jeg fikk diagnosen forstadie til brystkreft grad 3 var det noe av det heftigste jeg har opplevd i livet. Jeg gjennomgikk operasjoner og stråling. Det var en voldsom påkjenning på alle plan. Likevel ble det også et vendepunkt for meg, der jeg virkelig begynte å dykke ned i dypet av meg selv. Jeg visste umiddelbart hva jeg måtte gjøre når jeg ble syk. Jeg visste at jeg ikke hadde lyttet til kroppen og jeg visste at jeg over lengre tid hadde hørt noe hviske stille til meg. Intuisjonen min hadde jeg bare delvis lyttet til fordi hodet styrte det meste. Alt jeg trodde var forventet av meg, måten vi blir lært om til å leve på, programmeringer fra skole, familie, samfunn og kultur, gjør at vi ofte lever et hodestyrt liv på autopilot uten å være klar over det.
Når kroppen sier ifra
Jeg tror jeg ble syk fordi det var ubalanse i systemet mitt, ytre og indre. Jeg tror ikke på flaks eller uflaks teorien. Jeg mener ikke at det er ens egen skyld at man blir syk. Vi gjør alle hele tiden så godt vi kan. Likevel tror jeg at kroppen er så intelligent at når vi lever for langt unna vår naturlige rytme, så sier kroppen si fra. Henrik Mathisen sier i boka Forstanden vandrer nordpå: Tilstedeværelse i taoistisk livsvisdom: "Livet oppstår slik livet må". Så er det ditt valg om du bruker det som oppstår som en mulighet til å se, virkelig se, eller om du vil fortsette som før.
Jeg valgte å begynne å se det jeg så lenge hadde ignorert, bevisst og ubevisst. Så skal det sies at kreft er en komplisert sykdom som skyldes mange ubalanser ikke bare i kroppen, men også miljøet rundt, men jeg tror at når du er villig til å begynne å se noen av de ubalansene du har, så kan du oppdage hva du selv kan gjøre noe med. Når du begynner å spille på lag med kroppen igjen, så har den en fantastisk evne til å helbrede, men for å helbrede må nervesystemet være trygt. Du må være trygg. Du må slutte å presse og stresse og komme i kontakt med din egen kropp. Det å begynne å lytte til sjelens kompass, ditt indre hjerte. Når du finner hjerterommet vil du oppdage at du kan romme så mye mer enn det du trodde var mulig, men det er en reise, fordi vi har ikke lært dette.
Hjertets intelligens og sjelens kompass
Sinnet vårt har ikke tillitt til hjertets intelligens. Det våger ikke slippe kontrollen. Dermed er det en lang reise å begynne å oppdage og stole på det som kommer fra hjertet. Jeg har mye på hjertet. Det har jeg alltid hatt, noe har jeg fått uttrykt i mitt arbeid som kognitiv terapeut og mindfulness lærer, og noe har jeg fått delt med venner. Likevel er det så mye jeg har holdt tilbake, fordi jeg, som så mange andre, har levd et alt for hodestyrt liv og jeg har dempet mitt eget uttrykk til fordel for å passe inn.
For det første har jeg ikke lært noe annet, og for det andre så har det på dypet handlet om tilhørighet og frykt for avvisning og bli forlatt. Mange har disse følelsene uten å vite om de. Ofte er de etablert i tidlig alder og man legger leveregler oppå for å føle seg trygg. For eksempel "hvis jeg ikke sårer noen, så vil de ikke avvise meg" eller "hvis jeg sier meningen min og andre ikke liker det så vil jeg ikke høre til". Hvis dette ligger, ubevisst, under hvordan du lever så er ikke nervesystemet ditt trygt. Du lever i konstant flukt-frys-kamp eller tilpasningstilstand.
Veien blir til når du går
I bloggen min vil jeg dele mine refleksjoner over min egen reise, hverdagslivet og over det å være et menneske. Jeg deler det som jeg så gjerne selv skulle hørt før. Jeg deler mine oppdagelser, erfaringer og innsikter. Jeg tror verden trenger mer av de dypere lagene og at vi våger å åpne oss opp mer og være mer nysgjerrige. Vi må være levende ikke bare leve.
Rammene vi har satt i vårt samfunn er så alt for trange og korrekte. Vi må våge å leve mer fra ærlighet og dybde, ikke fra en ramme som ofte fører til overfladisk levesett. Alt for mange gjør bare det de tror er forventet. Alt for mange våger ikke kjenne på egne følelser og sår. De bare durer på videre og tenker at alt er bra, mens kroppen kanskje sier i fra på ulike vis. Det kan være i form av smerter og vondter som ikke gir mening. Kroppen snakker alltid sant. Hodet vårt lager forklaringer som ikke alltid er like nyttige for en helingsprosess og vi fortsetter ofte i uhensiktsmessige forsvarsmekanismer. Vi må våge å kaste maskene og møte opp som den vi egentlig er slik at vi kan lytte til kroppen og til vårt innerste og leve mer autentisk.
Veien, den blir til når du går, når du begynner å gå den veien som er din. Da må du handle i samsvar med hva din sjel ønsker, ditt hjerte. Kroppen er sjelens kommunikasjonskanal.
Jeg har gått mange omveier, og endelig er jeg på min egen Vei fordi jeg nå har lært meg å lytte til kroppen og hjertet og ikke bare fra intellektet og programmerte og innlærte mønster som ikke egentlig er meg.
Lengter du etter å roe ned hodet og begynne å lytte til din egen kropp?
Veien blir til mens du går, men du trenger ikke å gå den helt alene. Som kognitiv terapeut og mindfulness-lærer hjelper jeg deg med å finne trygghet i eget nervesystem og avdekke og avlære de innlærte mønstrene som holder deg tilbake.
Send meg gjerne en uforpliktende melding i skjemaet under, så tar vi en prat om hvordan vi kan samarbeide gjennom coaching eller terapi.
Varm hilsen Marianne