Hvordan bruke møte med sykdom og livskriser som en inngang til dypere erkjennelser
Hvordan bruke møte med sykdom og livskriser som en inngang til dypere erkjennelser
Når sykdom eller livskriser rammer, rystes fundamentet i livene våre. Det som virket trygt og forutsigbart, kan forsvinne over natten. Men midt i det vonde ligger det også en mulighet. Krisen kan bli en døråpner til en dypere forståelse av hvem du er, og hva som egentlig betyr noe.
Hvordan møte sykdom?
Når man blir syk, har man i utgangspunktet to muligheter. Den første er å stå i motstand til livet og det som faktisk skjer. Tankene fylles fort opp av protester:
Dette skulle ikke skjedd meg.
Det er så urettferdig.
Hvorfor akkurat meg?
Har jeg alltid uflaks?
Dette perspektivet gjør ofte at vi klandrer oss selv eller andre. Når livet ikke går slik vi ønsker, er det lett å sette seg fast i denne motstanden. Vi blir fanget i en loop av grubling og bekymring. For å rettferdiggjøre bitterheten, begynner vi gjerne å lage historier om oss selv som forsterker offerrollen og øker motstanden mot virkeligheten.
Sannheten er at ingen av oss har fått en kontrakt med livet. Vi blir født, og vi skal dø. Tiden imellom har vi en illusjon om at vi kontrollerer fullt ut, men det er ikke sant. Vi kan velge hvem vi skal være sammen med, hva vi skal spise og hvor vi skal bo, men vi kan aldri velge hvilke hendelser, kriser eller sykdommer som treffer oss.
Tanken på døden kan redde livet ditt
Den amerikanske psykoterapeuten Irvin D. Yalom skriver i boken Stirre på solen at selv om den fysiske døden tilintetgjør oss, så kan tanken på døden redde oss.
Hva betyr egentlig det? Det betyr at når du aksepterer det faktum at du skal dø, kan du bruke denne innsikten til å leve mer meningsfylt her og nå. Når en krise eller alvorlig sykdom oppstår, tvinges du til å stoppe opp. Det som før virket livsviktig, blir plutselig kanskje uvesentlig, mens de nære tingene trer tydeligere frem. Sykdommen blir et brutalt, men effektivt filter som skreller bort det overfladiske og som kan gi deg en mulighet til å finne hjem til deg selv.
Frykten som styrer i bakgrunnen
I vår kultur er det ikke vanlig å snakke åpent om forgjengelighet. I generasjoner har døden vært et tabu og et ikke-tema. Men når vi skyver døden og sårbarheten unna, forsvinner den ikke. Den blir i stedet liggende som et uavdekket slør i bakgrunnes av livet og styrer oss mer enn vi aner.
Dette fører ofte til et liv levd ut fra frykt. Et liv der du hele tiden må passe på, være bekymret, se farer og ha kontroll. Da lever du i et ganske så aktivert nervesystem. Kroppen er i kontinuerlig beredskap, noe som tapper deg for krefter og hindrer deg i å oppleve ekte tilstedeværelse og glede.
Den andre muligheten: Å finne veien hjem
Men det finnes en annen mulighet. Når du velger å bruke det vonde som skjer deg til å se på de dypere lagene av deg selv og livet, kan det plutselig åpne seg noe du ikke visste fantes.
Når du slutter å kjempe imot realitetene og i stedet våger å møte sårbarheten, frigjør du enorme mengder energi. Det er ofte i dette rommet, hvor kontrollen er tapt og maskene har falt, at de dypeste erkjennelsene blir født.
Kanskje det er nettopp da, midt i stormen, at du finner hjem. Virkelig hjem, til ditt eget hjerte. Det stedet som ikke lenger trenger å flykte eller kontrollere, fordi det har oppdaget en indre styrke som har rom for alt. Det rommer smerten, det rommer gleden, og det rommer hele det uperfekte, vakre livet.
Varm klem fra Marianne